Wikipedia om politiske ideologier og politiske retninger

Kommunisme er en politisk og økonomisk ideologi som ønsker å avskaffe eller sterkt begrense privat eierskap til produksjonsmidlene og erstatte kapitalistisk økonomi med kollektivt eller statlig eierskap. Målet er at staten skal styre alene.

Sosialisme er en politisk ideologi som legger vekt på økonomisk likhet, fellesskap og omfordeling av verdier. Målet er at forskjellene mellom rike og fattige skal være mindre, blant annet gjennom skatter, offentlige tjenester og et sterkt offentlig eierskap. Sosialismen er en bred samlebetegnelse for flere ideologier på venstresiden. Den omfatter alt fra kommunisme på ytterste venstre til mer moderate former som sosialdemokrati. Sosialister ønsker ofte at staten og kommunene skal ha en viktig rolle i økonomien, men graden av offentlig styring og synet på privat næringsliv varierer mellom ulike sosialistiske retninger. Kommunisme og sosialisme har flere likhetstrekk, men er ikke det samme.

Liberalisme er en politisk ideologi som legger vekt på individuell frihet, privat eiendomsrett og mindre statlig innblanding. Liberalister ønsker ofte lavere skatter og avgifter, slik at enkeltpersoner og private bedrifter får større økonomisk frihet. Staten skal først og fremst ivareta viktige oppgaver som lov og orden, skole og helse, men i mindre grad styre hvordan folk lever sine liv.

Konservatisme (konservativ) er en idelogi som vil bevare Norsk kultur og tradisjoner. Men også for selvstyre (suverenitet) hvor nasjonen selv skal styre over eget land og verdisett. (I motsetning til globalisme hvor flere land skal styre over verdier og kultur i et større felleskap). Konservativ betyr å bevare eller bygge videre på det som er nedarvet eller det som er gjeldende nå.

Globalisme er et relativt nytt begrep som er på sterk fremmarsj. Ideologien er basert på at verdier, lover, regler og valuta skal styres fra en sentral verdensmakt. Globalismen hadde sitt opphav i Tyskland og startet med EU-medlemskap, hvor alle land skal styres under ett politisk og økonomisk styre. I dag styrer EU en rekke regler og lovverk. Globalisme er en radikal ideologi basert på global nasjonal sosialisme, hvor makten flyttes fra landets demokratiske styre til et større politisk styre i Europa. Videre har det kommet flere nye organisasjoner, som WEF (The World Economic Forum), som er basert på at hele verden skal under et stort kommunistisk styre, hvor du som person ikke skal eie noe eller ha innflytelse. Globalisme drives ofte gjennom konsensus for å påvirke verdensledere rundt om i verden til å følge en «retning». Globalisme er en radikal og eksotisk teori som reflekterer den samme ideologien fra Romertiden og Hitlers plan om «New Order (Nazism)» om verdensherredømme.

Populisme er ikke en bestemt politisk ideologi, men mer et uttrykk for hva «folk flest» snakker om og er opptatt av. Det kan ofte være basert på konsensus i media og samfunnet. Man kan derfor se på populisme som en slags folkebevegelse, basert på noe man mener er riktig. Konsensus har to vanlige betydninger. Den ene er generell enighet blant mennesker i en bestemt gruppe eller sammenslutning, der deltakerne bidrar til beslutninger og oppfølging. Den andre er en teori og praksis for å oppnå slik enighet. Konsensus trenger ikke nødvendigvis å være basert på fakta, men kan være basert på en felles oppfatning av hva som er fakta. Dette skiller seg fra en vitenskapelig hypotese, som skal kunne testes, etterprøves og vurderes på grunnlag av dokumentasjon og observasjoner.

«Industri og næring» er ikke en politisk ideologi, men har fokus på arbeiderbevegelsen og arbeidsklassen. Tidligere har arbeidsklassen vært mest knyttet til Arbeiderpartiet på venstresiden, mens LO, som er en organisasjon for arbeidstakere, ble stiftet 1. april 1899. Det har alltid vært en sterk relasjon mellom Arbeiderpartiet og LO, men dette kan nå se ut til å endre seg med nye partier som setter fokus på arbeidsklassen i en annen politisk retning. I et sunt næringsliv har både arbeidsgivere og arbeidstakere en god økonomi. Uten arbeidsplasser og næringsliv har vi heller ingen industri. Samtidig som vi har LO, har vi også NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon, som representerer bedrifter og ivaretar deres interesser og verdier. NHO forhandler også om tariffavtaler og har fokus på likestilling.